Har jobbet med teknologi og skole i 15 år, blant annet i Microsoft Norge, som lærer, IKT rådgiver og skoleleder. Er nå prosjektleder i Asker kommune.

søndag 26. februar 2017

21. århundrets ferdigheter - ikke noe nytt for norsk utdanning.


Hvilke kompetanse vår oppvoksende generasjon trenger i fremtiden er selvfølgelig omdiskutert, ikke minst i forbindelse med arbeidet med ny læreplan. Det er egentlig ikke så merkelig at fremtidens kompetanse er omdiskutert, så lenge det er forholdsvis komplisert å spå om fremtiden. Derfor er det ofte lurt å fokusere på det elevene våre trenger i nåtiden, og det er nettopp det de såkalte 21. århundrets ferdigheter handler om. Vi er litt ut i det 21. århundre nå, for å presisere det. Men har ingen tenkt på kompetanseområdene i 21. århundrets ferdigheter før nå, - for eksempel i lærerplanen for Kunnskapsløftet fra 2006? Representerer Ludvigsen-utvalget sin delrapport med fokus på 21. århundre egentlig noe nytt for norsk utdanning?

21st Century Skills har sin opprinnelse fra USA på 1980-tallet. Tankemåten spredte seg senere til Canada, Strobritania, New Zeland gjennom forskjellige prosjekter, og har i de senere årene blitt satt på agendaen også i Norge. Spesielt den ene delrapporten (NOU 2014:7) fra Ludvigsen-utvalget til Stortingsmelding 28  trakk frem disse ferdighetene.

Ludvigsenutvalget støttet seg til flere prosjekter som har strukturert opp disse kompetanseområdene, og gjorde også en egen kartlegging der de trakk frem følgende 10 som går igjen i internasjonale og nasjonale arbeider:
  • Fagkompetanse
  • IKT-kompetanse
  • Kommunikasjon og samarbeid
  • Kreativitet og innovasjon
  • Kritisk tenkning og problemløsning
  • Metakognisjon og å lære å lære
  • Personlig og sosialt ansvar – etisk og emosjonell bevissthet
  • Kulturell bevissthet og kompetanse
  • Liv og karriere/jobbkompetanse
  • Borgerskap – lokalt og globalt
Den anerkjente skoleforskeren Michael Fullan fra Canada har tatt utgangspunkt i nettopp 21. århundrets ferdigheter i arbeidet med New pedagogies for deeper learning. Han rammer inn dybdelæring i det han kaller de 6 C-ene:
  • Collaboration (samarbeid)
  • Creativity (kreativitet)
  • Critical Thinking (kritisk tenkning)
  • Citizenship (medborgerskap)
  • Character (dannelse)
  • Communication (kommunikasjon)
Så disse fagovergripende kompetanseområdene kan sorteres og rammes inn på forskjellige måter, men hva er nytt? Hvis vi slår opp i generell del i dagens læreplan vil vi finne disse overskriftene:

Det meiningssøkjande mennesket
  • Kristne og humanistiske verdiar
  • Kulturarv og identitet
Det skapande mennesket
  • Kreative evner
  • Tre tradisjonar
  • Kritisk sans og skjønn
  • Vitskapeleg arbeidsmåte og aktive elevar
Det arbeidande mennesket
  • Teknologi og kultur
  • Læring og arbeid
  • Undervisning og eiga læring
  • Frå det kjende til det ukjende
  • Tilpassa opplæring
  • Allsidig utvikling av alle
  • Rolla åt læraren og rettleiaren
  • Formidlingsevne og aktiv læring
  • Læring som lagarbeid
Det allmenndanna mennesket
  • Konkret kunnskap og heilskaplege referanserammer
  • Felles forståing i eit spesialisert samfunn
  • Internasjonalisering og tradisjonskunnskap
Det samarbeidande mennesket
  • Ein samansett ungdomskultur
  • Plikter og ansvar
  • Livskunnskap frå fellesskapet i skole og opplæring
  • Eit breitt læringsmiljø: Elevkultur, foreldredeltaking og lokalsamfunn
Det miljømedvitne mennesket
  • Ny Naturfag, økologi og etikk
  • Menneske, miljø og interessekonfliktar
  • Naturglede
Det integrerte mennesket

Med litt mer informasjon om hvert av områdene vil vi kunne finne igjen det meste av innholdet i 21. århundrets ferdigheter i dagens læreplan. For eksempel beskriver Det samarbeidende mennesket samarbeid i et komplekst samfunn (Collaboration). Kreative evner beskriver praktisk løsing av reelle problemer (Creativity/problem solving). Kritisk sans og skjønn beskriver dømmekraft, kristisk tenkning med mer (Critical Thinking). Og slik kunne vi fortsatt å "bake" mye av generell del inn i Fullan, Partership for 21st century learning eller andre sine inndelinger. Det er kanskje akkurat det som er problemet, - at vi kunne fortsatt sånn. Den generelle delen er for lite fokusert og har en for bred tilnærming til dette nivået. Bortsett fra det er det meste veldig gjenkjennelig og mye av det har vært en del av norsk skole i mange år.

Et smalere og mer fokusert omfang av kompetanseområder ville gjort det enklere å realisere disse i det praktiske læringsarbeidet, og ville forhåpentligvis styrket dem i forhold til for eksempel faktakunnskap, forelesninger og flyktige ferdigheter som utdanningen ikke trenger å holde like høyt fokus på nå som tidligere.

Det har vært vanlig at spesielt teknologibransjen har brukt 21. århundrets ferdigheter for en litt forenklet forståelse og referanse i kommunikasjonen mot utdanningssegmentet. I arbeidet med Microsoft sine skoleprogrammer jobbet jeg mye med 21. århundrets ferdigheter som ble brukt overordnet for skolesatsingene globalt i Microsoft. At bransjen og fag-/praksisfeltet har en felles referanseramme er noe som kan være en styrke i privat - offentlige samarbeid rundt teknologi og utdanning.

Så etter mitt syn er at det mange fordeler med å øke fokuset på 21. århundrets ferdigheter og ha en overordnet forståelse for disse kompetanseområdene i utdanningen nå og fremover. Men noe radikalt nytt for norske skoler, - det er ikke 21. århundrets ferdigheter. Arbeidet jeg gjorde i skolenorge med Microsoft sitt rammeverk for 21. århundrets ferdigheter bekreftet nettopp at dette er noe vi kjenner godt. Så fort vi begynte å fordype oss sammen med skoleledere og andre, kunne vi definere kjente og kjære fokusområder som har vært i utdanningen i mange år. Heldigvis.

Kilder
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/sec1
http://www.p21.org/
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/NOU-2014-7/id766593/sec9
http://npdl.global/
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/generell-del-av-lareplanen/

Bilde: https://unsplash.com/@reddangelo16

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Om