Har jobbet med teknologi og skole i 15 år, blant annet i Microsoft Norge, som lærer, IKT rådgiver og skoleleder. Er nå prosjektleder i Asker kommune.

torsdag 22. juni 2017

Dean Fixsen og det vi alltid glemmer ved implementering (1/2)

Jeg har sett mange implementerings-prosjekter med teknologi i undervisningen i Norge og Europa. Jeg er villig til å påstå at vi bare har noen få eksempler på vellykkede, varige og skoleomfattende praksisendringer med digital læring her til lands. Jeg tror noe av grunnen er at vi glemmer Dean Fixsens kjernekomponenter. På godt norsk, - kun de flinkeste lærerne forstår mål og mening.

Det er den varige og helhetlige praksisendringen som skal til for at teknologi i undervisning skal ha noen beviselig effekt (Warshauer, 2008). Uten dette kan vi verken bevise liten effekt, stor effekt eller ingen effekt. Vi kan rett og slett ikke bevise noen effekt uten at ny læring og undervisning er etablert og har vart over lengre tid.

For å få til dette må ny læring og undervisning implementeres. Det er mye som er viktig for en vellykket implementering, men jeg tror spesielt det er et element vi glemmer å jobbe skikkelig med, - kjernekomponentene.

Dean Fixsen

Dean Fixsens anses for å være en av verdens fremste teoretikere på implementering, og er Senior Implementation Specialist på The university of North Carolina. Han har utviklet evidensbaserte endringsprosesser spesielt med tanke på tjenesteleverandører, - noe en kommune eller utdanningsinstitusjon må sies å være. Jeg har blitt veldig glad i å bruke hans tankesett.

Fixsen baserer arbeidet på en ramme for forståelse av implementering med tre hovedbolker. En forenklet modell av hans teorier vises under. Denne kan forklares ved at et sett med kjernekomponenter (Gul t.v., "kilden") skal implementeres i en organisasjon/kultur med en gruppe ansatte (Blå t.h., "destinasjon"). Dette skjer ved trening og veiledning, og administrativ støtte (Rød i midten, "kommunikasjonsforbindelsen"). Hvis dette skjer på riktig måte etableres en lojalitet, endringen etableres og praksisendringen skjer. Det er to viktige forutsetninger hos Fixsen. Om ikke kilden er forstått og etablert, og/eller kommunikasjonsforbindelsen ikke fungerer, vil det være svært vanskelig å få til en endring.

Dean Fixsens modell for implementering tilpasset utdanning. Kilde: Læringsmiljøsenteret

Kjernekomponentene

Kjernekomponentene er det konkrete vi ønsker å endre eller implementere. Dette er steinene som skal bli til grunnmuren. Disse må være passe store, helt klare, forstålige, målbare, motiverende og attraktive slik at folk ønsker å være med å gjøre endringen. Ikke minst må de ansatte forstå hvorfor denne endringen skal gjøres. Det må være skapt en forståelse for, og en aksept for målbildet og hva den ønskede situasjonen er. Dette får vi som regel best til gjennom deltagelse i en prosess, der organisasjonen har påvirkning og medvirkning.

I en implementeringsprosess med teknologi kan kjernekomponentene for eksempel være:
- Elevene forstår at de er ansvarlige for andre sitt personvern på nett.
- Elevene kan å bruke virtuell virkelighet for å innhente og systematisere informasjon i samfunnsfag.
- Lærerne kan å gjenopprette til tidligere versjoner i Google Dokumenter.


Et for grovt forsøk på kategorisering av læreres PfDK

Av erfaring pleier jeg litt forenklet å dele inn en lærergruppe i 3 kompetansenivåer, ofte i en 20% - 60% - 20% -fordeling ut fra den såkalte profesjonsfaglige digitale kompetansen, PfDK (Senter for IKT i utdanningen, 2017).
  • Ca 20% Lav PfDK. De har svak kompetanse og ferdigheter og har lite erfaring med bruk av teknologi privat og praktisk metodisk i undervisningen.
  • Ca 60% Middels PfDK. De bruker teknologi privat, og i noen grad i undervisning på et eller annet nivå
  • Ca 20% Høy PfDK. De har god kompetanse og ferdigheter, og er i stadig utvikling i sin metodiske bruk i klasserommet.
Denne inndelingen har ingenting å gjøre med hvor generelt dyktig læreren er på relasjoner, klasseledelse, metodikk, undervisning eller andre ting. Det er snarere min veldig grove og ikke eksakte ramme som fungerer som en tommelfingerregel på teknologiområdet. Erfaringsmessig stemmer denne ofte.

Lærere med høy profesjonsfaglig digital kompetanse kjenner kjerneelementene

Mitt syn er at implementeringsprosjekter i veldig mange tilfeller treffer de 20 prosentene som har god kompetanse og ferdigheter. Sannsynligheten for at disse vil lykkes i en implementering av ny undervisning er stor, og de kan kjapt vise til både ny metodikk og bedre læring for elevene nesten uavhengig av type teknologi eller rammefaktorer. Etter mitt syn kommer dette blant annet av at de har en forståelse for, og en aksept for hva målbildet eller den ønskede situasjonen er. - De kjenner kjerneelementene godt ut fra egen interesse eller tidligere erfaringer. I tillegg besitter de ofte de teknologiske ferdighetene som skal til for å gjennomføre endringene.

Lærere med lav profesjonsfaglig digital kompetanse kjenner ikke kjerneelementene

Dette tror jeg altså er et av målene vi ofte bommer på. Vi får ikke med alle. En syretest for å sjekke forståelsen for kjernekomponentene kan for eksempel være å spørre lærere i en prosess med teknologi-implementering:
- Hvordan ser din undervisning ut når implementeringen er gjort?
- Hva er hensikten med metodikken du jobber med?
- Er du enig i at dette er den mest effektive metodikken for å lære dette emnet?

De 20% av lærerne med lav PfDK, og kanskje noen med middels kompetanse, vil ikke kunne svare ut mål og mening med det som skal gjøres. De har ikke eierskap til kjernekomponentene, har ikke god nok forståelse og forstår kanskje ikke hvorfor de er viktige i sin daglige undervisning. Det er ikke skapt en forståelse for, og en aksept for målbildet eller hva den ønskede situasjonen er. I tillegg er ofte de teknologiske ferdighetene svake noe som forsterker motstand og gjør det praktisk vanskelig å gjennomføre endringene.

Vi må forklare og jobbe bedre med kjernekomponentene

Eksemplene mine over er noe unyansert, men poenget med at vi må skape en bedre forståelse for hva vi holder på med for å få med alle er viktig. Skoleledelsen må jobbe strukturert og systematisk ut fra valide teorier for implementering. I denne jobben må det legges vekt på konkretisering og forståelse for kjernekomponentene, og de ansatte må være medvirkende og ha en reell påvirkningsmulighet på hva disse skal være. I en implementering er det nødvendig å stadig gå tilbake til disse komponentene for å forankre på nytt og kanskje gjøre endringer.

Jeg tror det er her "the magic happens" for å få med alle. Dyktige pedagoger som har jobbet med læring lenge velger hensiktsmessige og effektive læremidler og metoder for at elevene skal ha størst læringsutbytte. Hvis ikke skoleledelsen eller andre ressurser på skolen kommuniserer et målbilde og hensikten med det nye, vil disse ut fra sin faglighet velge bort det nye til fordel for en etablert praksis de vet fungerer.

Hvis ikke grunnmuren er på plass er jeg redd vi vil fortsette uten å få med alle. Rettere sagt. Ut fra min litt for grove kategorisering av lærerkompetanse kan vi miste 60-80% av lærerne. Dette fortjener ikke elevene i de norske enhetsskolen, likevel mener jeg å se at det er akkurat dette som skjer i mange tilfeller.

Kilder

2 kommentarer:

  1. Etter å ha jobbet i Digitalpedagogene kjenner jeg meg igjen i det du skriver. Dette med å forankre på nytt og fokusere på hensikt er noe man må jobbe med over tid. Som ekstern eller en av de 20% med høy PfDK må kjernekomponentene du nevner være i samsvar med ledelsen. Heldigvis ser vi flere og flere kommuner som tar gode steg i riktig retning.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for kommentar Kristoffer! Helt enig i at ledelsen må være "på" i alle ledd. Uten ledelsesstøtte - ingen suksess. Holder på å skrive en post om trening, veiledning og administrativ støtte (den midterste røde boksen til Fixsen). Skal skrive litt mer om det der. Blir det dårlig vær i sommer blir posten snart ferdig :)

      Slett

Om