Har jobbet med teknologi og skole i 15 år, blant annet i Microsoft Norge, som lærer, IKT rådgiver og skoleleder. Er nå prosjektleder i Asker kommune.

onsdag 22. august 2018

Penn og håndskrift kontra teknologi er ikke noe nytt tema i teknologi- og skoledebatten. Med den teknologiske utviklingen de siste årene, mener jeg bildet har blitt mer nyansert slik at vi ikke kan sette disse skriveverktøyene opp mot hverandre. Det er ikke enten eller, men både og!

Samfunnet endrer seg
Tradisjonelt har penn vært det eneste personlige verktøyet hvermannsen har hatt for å skrive tekst og tegne, og viktigheten har dermed vært ganske stor. Besteforeldre-generasjonen min og slektsleddene bakover, hadde rett og slett ingen annen teknologi for å få bokstaver til å sitte fast på et papir. Så kjenner vi historien videre til skrivemaskin, og deretter en hurtig utvikling til verktøyene vi har i dag. I dag besitter de fleste flere typer personlige verktøy for å skrive tekst og tegne. I tillegg til tradisjonell penn, har vi et utvalg digitale verktøy. Dette gjør at vi må tenke annerledes og ta hensyn til alle typer verktøy også i undervisningen.

Et økende fokus på penn fra teknologileverandørene
Nye verktøy kommer til. Digitale verktøy som er allemannseie nå, har mange forskjellige løsninger for å erstatte det pennen gjorde på papiret for generasjonene før oss: fysisk tastatur, skjermtastatur, tale til tekst og noen har en digital penn-teknologi.

Ideen med digital penn er på ingen måte ny, og for eksempel Wacom har hatt løsninger for dette lenge. Windows mobiler var også ute med penn tidlig på 2000-tallet. Likevel vil jeg påstå vi ser et økende fokus på penn-teknologi fra store leverandører som Samsung med sin Note-serie, Chromebooks fra Acer, Pixelbook fra Google, Apple iPad pro, Microsoft Surface for å nevne noen. I tillegg en rekke produkter som som har klasserommet som mål, med Smart-tavler og Prometian i spissen.

Det hører også med til historien at det lenge har vært forsøkt å lage hybrider i form av papirbaserte notatblokker som digitaliserer håndskriften. Eksempler er Sony sin løsning og Rocket book. Disse har dog aldri blitt noen stor hit verken i forbrukermarkedet, bedriftsmarkedet eller for utdanning.

Forskjellige verktøy dekker forskjellige behov
Denne bloggposten ble startet som et talenotat i Keep, så skrev jeg ned punkter og ideer via skjermtastatur på mobilen og til slutt skrev jeg dette ferdig på et fysisk tastatur. Skal jeg sjekke været eller slå på lyset i stua, kan jeg godt gjøre dette med tale til tekst på klokka eller med Google Home. Skulle jeg skrive notater i en forelesningssal ville nok tale til tekst virke litt forstyrrende på andre. Her ville jeg kanskje heller valgt en digital penn for å lage tankekart, skisser, skrevet tekst og det som skal til for å huske og repetere i etterkant. Forskjellige verktøy dekker forskjellige behov!

Jeg mener å observere at barn og unge er flinkere enn oss voksne til å naturlig variere mellom bruk av de forskjellige input-mulighetene de har tilgjengelig. Er det mulig å bruke stemmen i stedet for tastatur når de skal gjøre et søk, så gjør de det. Skal de skrive en kort melding eller tekst, brukes gjerne skjermtastatur. Ved produksjon av lange tekster bruker de fysisk tastatur som er det mest hensiktsmessige. Samtidig som digitale verktøy blir brukt, er ikke de tradisjonelle mindre verdt. Jeg tror mange barn liker å tegne for hånd, male, skisse og de andre tradisjonelle kreative aktivitetene vi kjenner. Min erfaring er at mange barn finner en annen ro og tenker annerledes med denne analoge aktiviteten, og velger dette selv om de kunne valgt å male i en app på et nettbrett. Dekker forskjellige verktøy også forskjellige mentale behov?

Vil håndskriften overleve?
Vil håndskriften dø med med nye verktøy og behov for å skrive mer effektivt, eller vil digital penn gjøre den like viktig som før? For håndskrift i form av sirlig, kunstnerisk, personlig og effektiv "løkkeskrift", tror jeg ikke den digitale versjonen av penn vil erstatte tradisjonell penn eller blyant uansett hvor god teknologien blir. Ikke fordi den teknologisk sett er dårligere, men rett og slett fordi det er mer effektivt å bruke tastatur eller tale til tekst når du har teknologien for hånden! Det er ikke behov for håndskriften på samme måte som for 25-30 år siden. For å eksempelvis å øve på bokstaver og håndskrift, skisse, regne, illustrere, tegne, lage modeller og former som ikke direkte er tekstskapning, tror jeg digital penn vil få en betydelig plass og bli enda viktigere enn det vi ser i dag!

Samtidig er det ikke enten eller, men både og! Vi må også ha en funksjonell håndskrift for situasjonene der vi ikke har teknologi for hånden, men begrepet funksjonell håndskrift må defineres på nytt ut fra behovet vi har i dag. Ikke minst vil vi ha behov for håndskriften når både analog og digital penn er det mest hensiktsmessig å bruke. Håndskrift er effektivt når du likevel har en penn i hånden for å skisse eller lage illustrasjoner, eller skal skrive en kjapp beskjed på en lapp. Enkelte bruker eksemplet med krisesituasjoner uten strøm som begrunnelse for at alle må ha en funksjonell håndskrift.

Det som er sikkert er at vi ikke kan fortsette å forberede elevene for en verden med sirlig løkkeskrift. En slik verden finnes ikke lenger. Jeg mener at alle må ha en funksjonell håndskift, eller basishåndskift om du vil, men det er mulig dette tar for mye fokus og uhensiktsmessig mye tid i barneskolen ut fra behovet barn og unge har i samfunns- og yrkesliv.

Om blyant og kulepenn i det hele tatt kommer til å overleve i fremtiden, har historien vist oss at det er dumt å spekulere i. Mange spådde også det fysiske tastaturet sin død ved iPad sitt inntog for 10 år siden. De som gikk på ungdomsskolen den gang, sitter på en arbeidsplass og jobber på fysisk tastatur så svetten siler akkurat nå.

Fordelene med bruk av digital penn i undervisningen
Verdensbildet som har endret seg fra å ha kun gammeldags penn, til å ha et bredt utvalg av verktøy tilgjengelig for å skrive, må skolen tilpasse seg selv og undervisningen sin til! Kanskje ikke så overraskende, men verktøyet jeg mener søkelyset bør settes på i skolen, er digital penn. Jeg mener denne både vil kunne ivareta metodikken vi tradisjonelt vet fungerer, samtidig som vi får nye muligheter via det digitale.

Jeg uttalte meg veldig kort i en artikkel om om håndskrift kontra teknologi i Budstikka ("Kidsa skal ikke skrive skjønnskrift som Bodil og Anna Bjørg", Budstikka 18.08.18). I denne artikkelen sier professor i nevropsykologi ved NTNU, Audrey van der Meer, at "Når vi utfordrer hjernen på det den er flink til, nemlig å kontrollere bevegelser ved hjelp av sansene våre, bruker vi større områder i hjernen. Hjernen kommer i en tilstand som gjør det lettere for oss å lære og huske." Vi har etter hvert mange studier som påpeker lignende funn. Jeg mener det er viktig å utnytte potensialet der vi vet at finmotorikk sammen med penn styrker læring. Om det er noen forskjell i bruk av penn på skjerm kontra på analogt papir eller tavle har jeg ikke sett noen forskning på, men jeg kan ikke helt forstå at det vil være store forskjeller så lenge det er de samme finmotoriske bevegelsene og de samme sansene som brukes.

Når vi digitaliserer samtidig som vi beholder de positive effektene fra det tradisjonelle, her digital penn og effektene ved motorisk aktivitet, åpner det seg muligheter for et økt læringsutbytte ved bruk av teknologi. I tillegg til effektene rundt å huske og å lære som blant annet Meer beskriver, ligger alle de tekniske fordelene med eksempelvis ubegrenset tilgang og størrelser på ark, farger og verktøy for tegning og kreativitet. Ikke minst ligger mulighetene for deling og samskriving som vil gi ytterligere muligheter for metodikk og læringsutbytte.

Det er naturlig nok mye snakk om den første skriveopplæringen i forbindelse med debatten om håndskrift kontra teknologi. Vi vet at alle lærer på forskjellige måter og har forskjellige læringsstiler. Ved bokstavsinnlæring og skriveopplæring vil dette bety at noen barn bør leke bokstavene på gulvet, andre bør fargelegge dem på et stort ark, noen bør dramatisere dem, mens andre kan lære ord og bokstaver lettere ved bruk av teknologi. Her vil den digitale pennen kunne gå rett inn i flere av metodene og ha en viktig plass. Du kan øve å på skrive bokstaver på skjerm og generelt ha et bredere utvalg av metodikk med forskjellige oppgaver og støttesystemer rundt skrivingen. Som sagt mener jeg at vi fortsatt må ha en funksjonell håndskrift.

I prosjektet i askerskolen kjøper vi nå inn bare enheter med digital penn, og alle 1.- 4. og 8.-trinnselever får dette. Det blir utrolig spennende å se hvordan vi klarer å utnytte potensialet som ligger i verktøyet i praksis! Vi har i alle fall mange dyktige lærere med god kompetanse som setter inn støtet for å utnytte dette til det fulle!

Oppsummert tror jeg ikke det tradisjonelle trenger å bli ryddet bort selv om ny teknologi kommer til. Vi trenger en funksjonell håndskrift, men det må defineres på nytt hva dette er. Samtidig må vi bruke de varierte mulighetene de nye skriveverktøyene gir oss, - for barn og unge er dette naturlig. Forskning forteller oss at biokjemien trenger den finmotoriske aktiviteten for å huske og lære bedre. Analogt papir og penn må derfor utnyttes for fullt inntil teknologien med digital penn er på plass! Når teknologien er på plass, har vi mulighetene for å ivareta fordelene vi har med penn og håndskrift også når vi lærer og underviser digitalt, samtidig som det i tillegg ligger muligheter for forsterket og økt læring. Og den digitale pennen kommer, det er bare snakk om tid!

Enig?


Artikkelfoto: Georgie Cobbs

fredag 22. juni 2018

Med røtter fra ungdommen på 90-tallet, gamle MSN messenger og enda eldre IRC, har chat med tiden utviklet seg til et naturlig verktøy å bruke i jobbsammenheng. De siste årene har det poppet opp mange løsninger fra både større og mindre leverandører som er spesielt bygget for team-samarbeid sentrert rundt chat. Selv har jeg jobbet en del i Google sin bedriftsløsning for team-samarbeid, Hangouts Chat. Her følger litt om verktøyet og noen erfaringer så langt.

Verktøy
I mange år har det vært utviklet chat-baserte samarbeidsverktøy for team. Slack kan vel sies å ha vært ledende i dette markedet, men i det siste har det kommet opp flere gode alternativer.  Google Hangouts Chat, Microsoft Teams, Cisco Webex Teams, Stride, Twist, Flock, Mattermost, ChatWork og Ryver er noen av dem.

Formålet med verktøyene er å gjøre kommunikasjonen enkel og effektiv, og fasilitere samarbeid innenfor og mellom team på en enkel måte. Til forskjell fra chat-løsningene i forbrukermarkedet som for eksempel WhatsApp og Facebook Messenger, er disse verktøyene koblet tett opp mot jobbrelaterte tjenester som oppgaver, dokumenter og videomøteløsninger. Noe av målet er å lage et sentrum for arbeidsflyten din. De profesjonelle tjenestene kan også administreres på overordnet nivå, og har databehandleravtaler og sikkerheten for øvrig på plass.

Hangouts Chat
Hangouts Chat er en forholdsvis ny tjeneste i bedriftsløsningen til Google, - GSuite. I og med at GSuite for education så og si er samme løsning, er Chat tilgjengelig der. Chat leveres gjennom en app til Android/iOS/Chromebook, PC program og som Web App.
Hangouts Chat (sladdet)

En kort og punktvis funksjonsbeskrivelse av Hangouts Chat:
  • Organiserer kommunikasjon i rom eller en til en-samtaler. Rommene er private og du inviterer eller blir invitert inn i disse.
  • Innad i rom organiseres kommunikasjonen etter emner og samtaletråder. Dette gjør at det er ryddig å ha flere samtaler gående samtidig.
  • Et forholdsvis stort og økende utvalg av roboter/bots fra forskjellige leverandører. Eksempelvis til prosjektstyring, fakturering, polls og reisebooking. Disse robotene kan også legges direkte til enkelte rom eller samtaler. 
  • Roboter kan legges til samtaler slik at de følger med og gir relevant informasjon, eller løser problemer.
  • Et klikk for nettmøter med personene i emnet/tråden via Google Meet
  • Forhåndsvisning av dokumenter, filer, PFD, bilder og videoer. 
  • Håndterer automatisk deling og rettigheter til filer når de blir lagt til i samtaler.
  • Håndtering av varsler, og du kan slå av varsler for samtaler eller grupper. Du kan også bestemme hvilke enheter du skal få varsler på.
  • Avansert søk i alle samtaler, møter og innhold.
  • Maks 8000 deltagere (by the way, skulle gjerne prøvd å samarbeide med 8000 deltagere samtidig)
  • Arkivering av innhold via Vault
  • Veldig nyttig utvalg av hurtigtaster


Noen erfaringer så langt
Å holde oversikt over alt som skjer i dokumenter, filer, epost, prosjektstyringsverktøy, chattetjenester osv. kan være et kunststykke. Å få et sentrum å forholde seg til, og en kobling mellom alt du driver med, er en drømmesituasjon. Vi skulle vel alle ønske å administrere alt arbeid fra ett sted. Samtidig er ikke verden helt der riktig enda. De fleste av oss har en rekke tjenester for fakturering, HRM, reiseregninger osv. som ikke er integrert i team-verktøyene. Likevel opplever jeg mange ting som mer effektivt med bruk av Chat.

I prosjektet Digital læring i askerskolen er vi et team på 3. Vi har en prosjektgruppe og en styringsgruppe som vi jobber tett med, i tillegg til nøkkelpersoner og ressursgruppeledere for digitaliseringen ute på skolene. For kommunikasjon og samarbeid bruker vi mer og mer Hangouts Chat.

Chat blir selvfølgelig et naturlig verktøy for små avklaringer og beskjeder, men også for kommunikasjonen rundt dokumenter, filer og annet. Det er sjelden vi 3 i prosjektet sitter sammen på samme sted, og kalenderne er vanskelige å få til å gå opp til møter for korte avklaringer. Prosjektgruppen består av skoleledere og lærere ute på skolene, og vi har kun et heldagsmøte hver måned. Med andre ord, også fysisk langt fra hverandre. Behovet får en digital arena å jobbe på er dermed stort

Et poeng med verktøy av denne typen er at alle i teamet får all informasjon fra samtaler, selv om de ikke har vært direkte til stede. Dette skaper en transparens i det meste som foregår.

Vindu for å legge til
roboter/bots i Hangouts Chat
I prosjektet bruker vi Asana for å holde tak i de lange linjene. Asana har en robot i Chat som sier fra om relevante aktiviteter og hendelser. Denne er også integrert for å legge til oppgaver eller delprosjekter inn i Asana, slik at dette kan gjøres ved å "snakke med roboten" i Chat.

Google Disk er selvfølgelig tett integrert med Chat. Disk-roboten sørger blant annet for informasjon om endringer i relevante samarbeidsdokumenter og filer. En liten, men veldig smart funksjon er at du kan gi tilgang til filer og mapper med et enkelt klikk hvis noen ber om det. Alternativet hadde vært å klikke seg inn i Disk for å gi rettigheter der. Denne funksjonen har blitt flittig brukt. Ellers forventer jeg både mer robotisering og kunstig intelligens fra denne boten fremover.

Du kan gjøre møtebooking og invitasjoner direkte fra Chat. Du kan for eksempel tagge roboten @meet i tråden, og den vil finne ledige tider for neste møte i deltagernes Google Calendar når du spør den om det. I askerskolen bruker vi fortsatt Outlook-kalender, så denne har jeg ikke tatt i bruk riktig enda.

Dette var bare noen få av robotene som ligger i Chat, så jeg har artig jobb i vente med å teste flere. Jeg synes tilnærmingen med roboter, og sikkert enda mer kunstig intelligens etter hvert, er kul. Chat er som sagt en helt ny tjeneste og det skal bli spennende å se hvordan dette utvikler seg videre. Er det noe Google kan så er det kunstig intelligens!

Teamsamarbeidsverktøy i klasserommet?
Det er skoler som starter å implementere Chat både for lærerne og ledelsen nå, og er spent på erfaringene fra dette. For det generelle arbeidet med elever er nok Google Classroom og andre verktøy mer hensiktsmessig, men i noen settinger ser jeg ikke bort fra at verktøy som dette kan brukes.

Konklusjonen min er at denne typen verktøy har kommet for å bli, noe ressursbruken både hos Google, Microsoft og andre vitner om. Med så mange fordeler og potensialer for effektivisering og en bedre hverdag, er det bare å etablere både personlige- og teamrutiner for å jobbe på denne måten og bli med på reisen!

Artikkelbilde: Annie Spratt 

mandag 11. juni 2018


Jeg mener ferdigheter er essensielt for dybdelæring. Dette gjelder ikke minst de digitale ferdighetene som har blitt en nødvendighet for å tilegne seg kompetanse innen mange fagområder. Her følger min forståelse av dybdelæring, og en tankerekke rundt hvorfor digitale ferdigheter er viktig for det praktiske arbeidet med denne typen læring og undervisning.

Kompetanse er fortsatt kunnskap+ferdigheter, men nå litt utvidet

"Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning." (Overordnet del)

Kompetansebegrepet.
(Min illustrasjon)
For å forstå dybdelæring må vi ta utgangspunkt i kompetansebegrepet. Dette blir delt inn i to hoveddeler; kunnskap og ferdigheter. Hvis vi tar en titt på kompetansemålene i K06 inneholder hvert enkelt av dem begge deler. For eksempel i samfunnsfag for 7. trinn:

Diskutere samfunnsfaglege tema med respekt for andre sitt syn, bruke relevante fagomgrep og skilje mellom meiningar og fakta.

I dette kompetansemålet ligger det kunnskapsmål som å lære relevante fagbegreper og forstå skillet mellom meninger og fakta. Samtidig finner vi ferdigheten å diskutere.

I tillegg til et bredt spekter av ferdigheter som ligger direkte i kompetansemål, ligger det fem lovpålagte ferdigheter som ingen kan velge bort. Disse fem grunnleggende ferdighetene kan alle som har vært i nærheten av en læreplan de siste 15 årene på rams. En av disse er digitale ferdigheter.

Digitale ferdigheter

Det er altså digitale ferdigheter, og ikke digital kompetanse som ligger som grunnleggende i læreplanen. Ferdighetene kategoriseres under; bruke og forstå, finne og behandle, produsere og bearbeide, kommunisere og samhandle og utøve digital dømmekraft. Dette er ferdigheter som elevene må ha for å tilegne seg kunnskap og kompetanse. Erik Westrum i Udir pleier å omtale dem som "verktøy for læring", noe jeg synes er dekkende. Du må for eksempel:
  • ha ferdigheter i å gjøre gode søk for å kunne finne fakta og lære nye begreper
    • ha ferdigheter i å lese digitale diagrammer for å forstå informasjon
    • ha ferdigheter i å bruke regneark for å tilegne deg kunnskap via analyse 
    Så digitale ferdigheter er ferdighetene du må ha, sammen med kunnskap, for å tilegne deg enkelte kompetansemål. Fra midt på 90-tallet ble digitale ferdigheter helt essensielt for å få kompetanse innenfor mange fagområder. 

    Det må for sikkerhets skyld legges til at det selvfølgelig ikke gir mening å jobbe med digitale ferdigheter isolert, uten å knytte dem til kunnskap. Eksempelvis gir det ikke mening å lære programmet Geogebra uten at det knyttes til geometri, eller å lære videoredigering uten at det knyttes til kompetansemål i for eksempel kunst og håndtverk. 

    Dybdelæring

    Dybdelæring blir ofte brukt som antonym til overflatelæring. Det blir definert som kunnskaper og ferdigheter, gjerne fra flere fagområder, bygget opp over tid. Ny overordnet del utdyper dette:

    Dybdelæring blir definert som
    kunnskaper og ferdigheter,
    gjerne fra flere fagområder, bygget opp
    over tid. (Min illustrasjon)
    "Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fag. Elevenes læringsutbytte øker når de gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag, ser sammenhengen mellom fag og når de greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og oppgaver i nye sammenhenger."

    Egil Hartberg i Høgskolen i Innlandet bruker disse kjennetegnene på dybdelæring:
    • Bruke nok tid
    • til å utvikle varig forståelse
    • av sentrale elementer
    • i sammenheng 
    • innenfor og mellom fag.
    • Øve på å anvende det en har lært
    • ulike måter
    • i kjente og ukjente situasjoner
    • av stadig økende kompleksitet
    • individuelt og i samspill med andre
    • Reflektere over egen læring. 

    De såkalte 21. århundrets ferdigheter (ofte omtalt som de 6 C-er) må nevnes. De blir ofte dratt frem i samme åndedrag som dybdelæring. Disse ferdighetene, som er bredt akseptert som viktige for fremtidens samfunnsborgere og yrkesaktive, ligger bakt inn i mange av kjennetegnene over og ikke minst som bakgrunn for arbeidet med dybdelæring. Ferdighetene er ikke det samme som dybdelæring, og du kan for eksempel fint jobbe på høyt nivå med samarbeid, uten at det nødvendigvis er dybdelæring. 21. århundrets ferdigheter er likevel viktige å forstå og ivareta i det praktiske arbeidet:  
    • Collaboration (samarbeid)
    • Creativity (kreativitet)
    • Critical Thinking (kritisk tenkning)
    • Citizenship (medborgerskap)
    • Character (dannelse)
    • Communication (kommunikasjon)

    For å legge til rette for dybdelæring mener jeg vi må endre undervisningspraksisen radikalt i forhold til tradisjonen vi har hatt til nå. Undervisningen må dreies til en metodikk og didaktikk som preges av blant annet:
    • bruk av tid på fagstoff. Sten Ludvigsen (UIO) opererer med et tidsaspekt på minimum 8 uker for normativ forståelse. 
    • læreren bruker åpne oppgaver, stiller spørsmål og gir ikke svar.
    • at elevene selv setter sammen informasjon fra forskjellige kilder og ikke får dette "levert" av læreren.
    • at læreren tilrettelegger for flere vinklinger og perspektiver på fagstoffet.
    • tverrfaglighet og tilrettelegging for forståelse mellom fagområder.
    • prosessorientert arbeid og vurdering for læring.
    • et reelt samarbeid med deltagere både i og utenfor klasserommet
    • aktiviteter som preges av problemløsing og utforskende læring 
    • et globalt perspektiv på problemstillinger og i forståelse av begreper og fagstoff
    • legger til rette for kritisk tenkning
    • elever som utdyper sin egen tenkning og resonnering rundt fagstoffet (Metakognisjon)
    • elever som kan reflektere og har kompetanse i å analysere metoder og hvordan de har jobbet, spesielt rundt 21. århundrets ferdigheter. 
    • Evaluering ved demonstrert operativ kompetanse, gjerne i en autentisk setting. Mindre evaluering av kunnskap og faktakunnskap.


     Hva er ikke dybdelæring?

    Like viktig som å spørre hva dybdelæring er, er det viktig å spørre hva det ikke er. Jeg mener disse punktene er viktig:
    • Dybdelæring er ikke det samme som prosjekt- eller temaarbeid. For eksempel kan du jobbe tverrfaglig i tema, men kun på overflaten i fagene.  
    • Du kan jobbe over tid, uten at det er dybdelæring. For eksempel kan du jobbe med automatisering av ord gjennom repeterende lesing i mange år, uten at det er dybdelæring.
    • 21. århundrets ferdigheter er ikke direkte det samme som dybdelæring.
    • Du kan faktisk ha lært noe, uten at det er dybdelæring. 
    Min påstand er at vi hele tiden må spørre, "er dette dybdelæring?"


     Digitale ferdigheter i dybdelæring

    Så kompetanse er kunnskap+ferdigheter, og digitale ferdigheter er en av de lovpålagte obligatoriske ferdighetene som må til for å nå veldig mange av kompetansemålene i læreplanen. Ny overordnet del av læreplanen legger opp til at dybdelæring skal vektlegges i arbeidet med fagene.

    Jeg mener at uansett hvordan vi tilnærmer oss dybdelæring, så er ferdigheter essensielt og viktigere enn ved overflatelæring. Dette fordi at ved overflatelæring kan elevene tilegne seg mye kunnskap ved enkle strategier, uten å ha ferdigheter. Eksempelvis kan eleven både lære og bruke formelen for vei, fart og tid, uten å ha forståelse for hvordan denne fungerer i praksis. Ved dybdelæring må elevene i større grad være aktive i sin egen læring, og i å bygge sin egen kompetanse. For å få til dette må eleven ha ferdigheter generelt, men også innenfor det digitale. Eleven må kanskje finne korrekt informasjon om gravitasjon og beregne vei, fart og tid for en satellitt som skal gå i bane rundt jorden for å levere internett til utviklingsland.

    Det gjenstår mye tenkning rundt hvordan digitale ferdigheter optimalt sett skal komme til syne i det praktiske arbeidet med dybdelæring. Jeg prøver meg likevel på noen konkretiseringer ut fra punktene om endret undervisningspraksis over:
    • Hvis en elev skal få åpne oppgaver og spørsmål i stedet for svar, må eleven ha veldig god kompetanse i søk. Dette er igjen er en vesentlig del av å finne og behandle innen digital kompetanse. 
    • Hvis eleven selv skal kunne hente og sette sammen informasjon fra forskjellige kilder med forskjellige vinklinger, må ferdighetene i organisering og systematisering av digitalt innhold være gode.
    • Den digitale verdenen består av en nesten uuttømmelig mengde kilder med forskjellig vinklinger av fagstoffet. Alt fra forskjellige skriftlige fremstillinger, til video, VR, animasjoner og simuleringer. Det må legges til rette for bruk av dette i læringsarbeidet.
    • Hvis elevene skal kunne kommunisere og samarbeide med både aktører i og utenfor klasserommet, foregår dette digitalt. Kanskje ved bruk av videosamtaler, sosiale medier eller samskriving.
    • I problemløsing av komplekse problemer bruker alle arbeidstakere i dag datakraft og analyseverktøy. Elevene kan jobbe etter samme prinsipper, men med verktøy som er tilpasset aldersnivå.
    • Det har aldri vært enklere å jobbe globalt. Å ha ferdigheter til å bruke digitale verktøy i kommunikasjon med klasser i andre land kan være et eksempel på å få et globalt perspektiv i forståelsen av begreper eller teorier.
    • Kildekritikk i digitale medier har kanskje aldri vært viktigere enn i disse fake news-tider. Det flommer over av informasjon, og alle kan publisere til alle. Å bruke dette tilfanget av informasjon til kritisk tenkning og refleksjon krever ferdigheter i både søk og kildekritikk.
    • Å bli evaluert ut fra demonstrasjon av operativ kompetanse, vil kreve digitale ferdigheter i praktiske situasjoner. Eksempler kan være å kjøre simuleringer live, eller kommunisere digitalt under en demonstrasjon.


     Evaluering - en utfordring

    Jeg mener det er to overordnede rammefaktorer som kan skape problemer for dybdelæring. Det første er fag- og timefordelingen i læreplanen som ofte konkretiseres ned til timeplaner på ukenivå, og som det deretter knyttes faglærere til. Om dette endres til måneder eller halvår, vil det i seg selv skape bedre rammer for både tverrfalighet og tidsbruk innenfor fagområder. Jeg skal la denne ligge nå. Det andre er evaluering. Vi har en langt tradisjon i å evaluere kunnskapsbiten av kompetansen, og gjerne faktakunnskap. Dette er akkurat dette barn og unge ikke trenger å kunne så mye av i fremtiden. Vi har eksempelvis ukesjekker, tester, eksamner og tentamner for å teste hvilke teorier, begreper og kunnskaper elevene har tilegnet seg. Å "levere" faktakunnskap til en elev, som han deretter "leverer" tilbake til læreren via en prøve er enkelt å gjennomføre i praksis. Å måle og evaluere både 21. århundrets ferdigheter og dybdelæring er komplekst, og vi må finne og utvikle nye metoder for dette. Jeg mener elevene i mye større grad må demonstrere sin kompetanse (ferdigheter+kunnskap), og vise hvordan kunnskapen blir oversatt til praksis på et autentisk fagområde, eller et nytt fagområde på tvers av fag. Jeg vil skrive mer om dette senere, og lar det ligge som en påstand så langt.

    Dette er min forståelse av dybdelæring og digitale ferdigheter. Kom gjerne med innspill i kommentarfeltet hvis du har gode eksempler på hvordan digitale ferdigheter ser ut i praksis i dybdelæring, eller om du har en annen forståelse av temaene jeg tar opp. 

    fredag 4. mai 2018


    Asker kommune ble invitert til å snakke om prosjektet Digital læring i askerskolen under Telenor sitt årlige Smart kommune seminar for oppvekstsektoren som ble avholdt den 3. mai. Her presenterte jeg prosjektet i fugleperspektiv, og snakker mer konkret om hvordan vi jobber med strategiene jeg skriver om her i bloggen.

    Se presentasjonen her

    lørdag 10. mars 2018

    Betyr ikke implementering å tre endringer ned over hodet på folk som helst ikke vil? Jeg har fått mange spørsmål som er basert på en forståelse av implementering som en komplisert og hard prosess, der et sett med forhåndsdefinerte mål nærmest robotisert tvinges gjennom, og måloppnåelse evalueres via komplekse skjemaer. Overstyring og kontroll er nok assosiasjoner som blir sterkt knyttet mot begrepet. Slik er det heldigvis ikke.  

    Først begrepet implemetering. Dette et godt etablert begrep som betyr den prosessen som settes i gang for å gjennomføre en endring, plan eller vedtak. Stort sett alt av internasjonal teori og forskning rundt slike prosesser er knyttet til dette begrepet. En forhåndsdefinert endring kan være forholdsvis enkel, eller veldig kompleks. For eksempel bruk av ny kaffetrakter på personalrommet, eller et stort komplekst prosjekt for å endre praksisfeltet innen dybdelæring. Jeg har skrevet om implementering i disse to artiklene.    

    Samskaping og samskapingsprosesser er begreper som har blåst som en vind i offentlig sektor den siste tiden, og blant annet KS har hatt stor fokus på dette. Her ønsker en å vektlegge samarbeid, medvirkning, kollegiale prosesser, deling og aktiviteter der de som har kompetanse deler den på tvers av etablerte arenaer. Personer, gjerne fra ulike fagområder eller miljøer, settes sammen for å skape endring basert på eksisterende kunnskap. Dette er veldig bra. Ut fra disse trendene har det vokst frem en form for ny tilnærming til utviklingsarbeide i skole der en ønsker å gå "fra implementering til samskaping". Samskaping har nesten blitt satt som et antonym til implementering. Å sette implementering og samskaping som motsetninger til hverandre tror jeg er basert på en foreldet forståelse for implementering.  

    Samskapingsprosesser er viktig og vesentlig i alle ledd i et hvert implementeringsarbeide. For eksempel i arbeidet med Fixsens kjerneelementer, og ikke minst i arbeidet med trening og veiledning, er samskaping en metode for å skape forankring, medvirkning og motivasjon. Disse prosessene skal også ivareta benyttelse av den kollektive kompetansen som ligger i personalet.

    I prosjektet jeg leder i askerskolen betyr dette for eksempel at i arbeidet med kjerneelementene, som er puslespill-brikkene som skal til for å etablere ny undervisningsmetodikk, bør samskapings-prosesser rigges for å sikre at lærerne sammen velger de riktige elementene som treffer utviklingstadiet til personalgruppen, at elementene er forstått og definert på samme måte og at det er motivasjon for arbeidet med disse. Arbeidet med trening og veiledning skjer i en interaksjon der det bygges kunnskap og ferdigheter. Vi har også rigget for samskapingsprosesser mellom alle skolene via et sosialt medie (G+), der effekten av deling og samarbeid på tvers av etablerte arenaer øker dag for dag. Det samme med jevnlige fysiske møter mellom ressurspersoner og skoleledere i skolene. Internt på skolene arbeider lærerne sammen rundt Udir sitt verktøy iktplan.no. Arbeidet er lagt opp som felles planlegging med etterfølgende erfaringsdeling rundt undervisningssituasjoner med teknologi. Denne samskapingen resulterer i at nye undervisningsformer etableres. Et annet område er administrativ støtte der veiledning, anerkjennelse og støtte er selvfølgelige og vesentlige begreper i en dynamikk mellom skoleledelsen og de ansatte. Likevel er det implementering som ligger som teorirammer for hele satsingen i askerskolen. Implementerings-teoriene og prosjektmetodikken skaper rammer, styring og fremdrift, og sørger for at vi kommer videre mot de riktige målene i styringsdokumenter, politiske beslutninger og overordnede statlige strategier som ny læreplan og Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017–2021.  

    Kunsten med å skape rammeverk for utviklingsarbeidet i kommuner mener jeg er å lage rammene så romslige at det er mulig for skolene å samskape og drive selvstendige prosesser, samtidig som vi må sørge for at alle er på rett vei mot de riktige målene. Ut fra et bilde av en verden der implementering og samskaping er to ytterligheter, tror jeg det er vanskelig å få til godt utviklingsarbeide ved å velge én av ytterlighetene. "Alt med måte" er et begrep som dukket opp i gresk litteratur allerede på 5-600-tallet f.kr. Jeg tror det fortsatt gjelder. Vi må ikke la én tilnærming legge den andre død.

    Så i mitt hode er implementeringsteoriene og prosjektmetodikken rammer for arbeidet, samtidig  inneholder prosessene mengder med samskaping!


    Artikkelbilde: "My Life Through A Lens" @bamagal fra Unsplash.

    søndag 11. februar 2018


    Husker du den gangen vi hadde gule post-it-lapper på pulten, eller flotte notatbøker med oss i møter for å skrive ned egne notater? Joda de finnes ennå, men det finnes også mer effektive personlige verktøy. Som jeg har skrevet om tidligere, har Google Keep blitt et av mine favorittverktøy for dette.

    I G Suite holder du strukturerte og ustrukturerte data pent og pyntelig i forskjellige tjenester. Likevel henger de sammen. Keep er den delen av Google sine produktivitetsverktøy som tar seg av personlige ustrukturerte notater, huskelister, påminnelser, oppgavelister, tegninger, lydopptak, lenker og bilder.

    Arbeidsflyt med Keep i G Suite
    Når Keep-notatet ditt skal inn i en mer strukturert eller formell form, henter du det opp i Dokumenter, Presentasjoner - eller Drawings for den saks skyld. Dette gjør du ved å åpne Keep notatblokken fra verktøylinjen i Google Dokumenter. Det samme gjelder Presentasjoner eller Drawings. Herfra tar du tak i notatet i Keep til høyre, og drar det over til dokumentet til venstre.

    I verktøylinjen i Dokumenter, finner du
    Keep Notatblokk og kan dra notater inn
    i dokumentet. 
    Arbeidsflyten starter ofte med et notat i Keep som videreutvikles i Dokumenter /Disk, for så å deles i Teamdisk. Kanskje du for eksempel skriver et notat i et møte og drar det over i møtereferatet i det delte dokumentet i etterkant.

    Så i tillegg til å være ditt personlige støttesystem, henger alt nøye sammen med resten av GSuite. 

    Anbefaler selvfølgelig å laste ned appen til mobilen for å ha noe lett tilgjengelig å skrive på når du kommer på ting du skal huske eller får den store ideen som skal endre verden. Et tips er om du trenger et bilde inn i dokumentet ditt. Ta bildet med Keep appen, åpne Keep i Google Dokumenter og dra bildet inn i dokumentet.
    Keep appen med for eksempel
    håndskrift-gjenkjenning og
    taleopptak med transkribering

    Artikkelfoto: Estée Janssens 
    (@esteejanssens)



    søndag 24. desember 2017

    Den 2. januar arrangerte vi i en intern konferanse for alle 650 lærere i Asker. Målet med dagen var å kjøre workshops, nok en gang ut fra tanken om trening med veiledning som jeg skrev om i denne artikkelen. Så hvordan lage en påmelding i GSuite for 650 lærere?

    Ønskene for temaer til workshops var ganske mange, og vi valgte å sette opp 3 økter fordelt på 10 rom for å dekke flest mulig ønsker. Etter litt testing av forskjellige løsninger på en testgruppe, kom vi frem til følgende fremgangsmåte som fungerte perfekt for påmelding med Google Skjema. Det føltes nesten som magi den første timen da over 400 lærere meldte seg på!

    Fremgangsmåten kan også forenkles og brukes til påmelding for valgfag, aktiviteter under en aktivitetsdag osv.

    Ingredienser

    Like mange Google Skjema som du har workshops
    1 stk. FormLimiter, - tillegg til Skjema
    1 stk. Google Regneark
    1 stk. Google Site med all informasjon til deltagerne

    I tillegg for å få samarbeidet mellom arrangørene til å fungere godt:
    1 stk. TeamDisk med alle filer for arrangørgruppen.
    1 stk. Hangoutsgrouppe for kontinuerlig kommunikasjon og nettmøter i arrangørgruppen

    Google Skjema


    Du må ha like mange Google skjemaer som du har workshops. Så hvorfor ikke lage ett skjema med et felt/spørsmål for hver workshop? - Rommene dine har begrensninger. For vår del varierte romstørrelsen fra 18 til 500 plasser. På grunn av dette måtte vi sikre at skjemaet ble stengt ned når rommene var fulle. Avstenging av skjemaer stod tillegget FormLimiter for. Mer om dette under.

    Sett opp skjemaene

    1) Lag først et mal-skjema i en mappe i MyDisk. Erfaringene viste at tillegget FormLimiter oppfører seg forskjellig i MyDisk og TeamDisk, så bruk MyDisk.

    Du bør bruke flere deler i skjemaet. Dette er fordi hvis for eksempel 100 stykker er i et skjema samtidig, og 20 stykker trykker send til samme tid, vil ikke FormLimiter få tid til å stenge skjemaet. Da vil du kunne få 20 deltagere for mye på en workshop. Ved å bruke inndelinger vil deltagerne få beskjed om at det er fullt i det de trykker neste underveis i påmeldingen.

    I innstillinger for skjemaet haker du av for:
    - Registrer epostadresser: Fordi du ønsker å kunne kontakte deltagerne. Dessuten vil denne fungere som en unik ID når du skal sortere og bearbeide svar i Google Regneark i etterkant.
    - Bekreftelser på svar og Alltid: Dette gjør at deltagerne får bekreftelse på epost når de har registrert seg.
    - Begrens til ett svar: For at ikke noen skal registrere seg flere ganger på samme workshop.
    - Endre etter levering: Så deltagerne kan gå inn og rette opp feil i etterkant.

    2) Kopier mal-skjemaet i det antall workshops du har. For vår del ble dette 30.

    3) Rediger skjemaene enkeltvis og legg til riktig navn og andre detaljer som skal være forskjellig fra skjema til skjema. Her finner du et eksempel på skjema fra vår konferanse.

    4) Deretter setter du destinasjon for svarene fra hvert enkelt skjema til samme Google Regneark. Da får du kun et regneark med påmeldinger og kan bearbeide på samme sted i etterkant. Dette gjør du ved å klikke på svarfanen i skjemaet, og klikker på ikonet Oppretting av regneark. Velg Opprett et nytt regneark for det første skjemaet, og deretter Velg et eksisterende for de neste skjemaene.

    5) Så kan du sette begrensningen på hvert enkelt skjema med tillegget FormLimiter. Last ned tillegget her og klikk på Tillegg i menyen øverst på skjermen etter at det er installert.
    - Velg Limit Type Numbers of form responses og sett det maksimale antallet som skal kunne melde seg på i feltet under.
    - Skriv en melding deltagerne skal få når workshopen er full.
    - Hak av for Email form owner when submissions are closed. Da mottar du en epost når en workshop har blitt full.


    Gjør klart for påmelding

    I vårt tilfelle var det viktig at alle kunne gå inn og melde seg på til samme tid. Det var rett og slett førstemann til mølla-prinsippet som gjaldt, og dersom noen var seint ute med å melde seg på ville mange workshops være full-booket. Til både påmelding og all annen informasjon om konferansen, lagde vi en Google Site. Til denne siten leide vi domenet www.dlasker.no, og satte opp en DNS som videresendte fra denne til vår site.

    På påmeldingssiden la vi litt informasjon om påmeldingen øverst, og så listet vi opp alle workshopene under. Utenfor navnet på hver workshop la vi teksten Påmelding, med lenke til skjemaet for den gjeldende workshopen.

    Under påmeldingen

    Alle skolene hadde fått god informasjon om hvordan påmeldingen ville foreløpe i forkant. Den 18. desember kl. 15.00 åpnet vi påmeldingen, det vil si vi publiserte siden med lenkene. I løpet av den første timen meldte over 400 lærere seg på workshops. Det var nesten magisk å sitte å følge med i regnearket der det det raste inn med påmeldinger.

    Etter hvert som det tikket inn epost fra FormLimiter for workshops som var fullbooket, fjernet vi lenken fra påmeldingssiden i Google Site. Dette fordi deltagerne skulle slippe å åpne skjemaet for så å få beskjed om at det var fullt.


    Du kan også.... 

    Hvis du ønsker å holde ekstra god oversikt under påmeldinger kan du lage en ny fane i regnearket og bruke counta-formelen for ha en telleside. For eksempel formelen =Counta(navnppåworkshop!A:A) vil telle opp antall celler med innhold i kolonnen A. Da kan du lettere følge med underveis på antall påmeldinger og hvilke workshops som blir fulle.

    Hvis scenarioet er skole, anbefaler jeg å sende ut en oversikt over påmeldte til rektor hver dag frem til påmeldingen stenger. Dette for å sikre at noen følger opp og får alle gjennom påmeldingen. Jeg gjorde rett og slett dette ved å kopiere ut fra arkene med påmeldinger, og lime dette inn i en lang liste i et nytt regneark. Deretter sorterte jeg denne listen på skolenavn, og delte denne listen med rektorene.


    Artikkelbilde: Alex Kotliarskyi on Unsplash