Har jobbet med teknologi og skole i 15 år, blant annet i Microsoft Norge, som lærer, IKT rådgiver og skoleleder. Er nå prosjektleder i Asker kommune.

tirsdag 21. februar 2017

Utdanning i det postfaktuelle samfunnet



Noen ganger blir jeg fasinert av nye fenomener og ikke minst nye begreper som spretter opp i flukt med disse. Post Truth ble i 2016 kåret til årets ord hos Oxford Dictionary, og har blitt oversatt til postfaktuell på norsk. Begrepet har oftest blitt knyttet til politikere som fremmer argumenter som velgerne ønsker å høre, til tross for disse er frakoblet alt som har med reelle fakta å gjøre. Personlig ville jeg kalt det løgn, men postfaktuelt er altså det rette begrepet. Et norsk eksempel er Carl I Hagen som argumenterer sterkt for at klimautslipp ikke fører til skader på klima eller miljø. Utenlands har det beste eksemplet fem bokstaver - Trump. Politifact.com er en organisasjon som har sjekket argumenter under den amerikanske valgkampen. De mener at 70 prosent av Trump sine uttalelser ikke har rot i fakta.

Det mest skremmende er at den postfaktuelle argumentasjonen ser ut til å fungere veldig godt. Det sies at hvis en sier noe mange nok ganger, blir det en sannhet til slutt. Det er mulig det er dette som er prinsippene bak strategien. Uansett viser målgruppen seg å være mer eller mindre likegyldige til fakta og synger gladelig med på refrenget. De får høre det de ønsker å høre.

Utdanningen har tradisjonelt sett vært faktakunnskapens rene kilde, - har i århundrer vært filteret for kvalitet og har som regel også kreert de fakta som samfunnet baserer seg på. Disse faktaene har hatt sin troverdighet i forskning på forskjellig nivå. I det senere har akademiske miljøene vokst og det har ikke minst blitt enklere å publisere og spre forskning via Internett. Det kommersielle, politikk og andre drivkrefter preger også noe av forskningen, ofte omtalt som pseudovitenskap. Et spennende tankeeksperiment er at i et enormt tilfang av forskningsresultater og publikasjoner, finnes faktisk forskning som understøtter de fleste argumenter. I utgangspunktet tror jeg at jeg kan bestemme meg for hva jeg vil tro, og deretter finne forskning på dette via et kjapt internettsøk. Så det finnes kanskje forskning som kan understøtte det meste av postfaktuell argumentasjon.

I denne verdenen skal skolen gi læreplanens gagnlege menneske et grunnlag for å studere og jobbe. Altså i en verden der alt ser ut til å kunne bli fakta hvis en kommuniserer riktig. I dag sitter disse elevene ofte på skolebenken sin og får presentert "korrekte fakta fra læreboka". Når de kommer ut møter de et samfunn som utfordrer alle disse etablerte faktaene. Postfaktuelle "fakta" blir underbygget med forskning og historier som høres iørefallende bra ut. For små ører høres det kanskje ikke helt ulogisk ut at vi også hadde globale klimaendringer under vikingtiden da det ikke fantes biler, og at vår påvirkning på miljøet er minimal. Nok en gang ref Carl I. Det er vel ikke nødvendig å nevne at jeg mener det er viktigere enn noen gang å få kildekritikk solid plassert på timeplanen.


La meg først få korrigere fakta. (Per Sandberg, Dagsavisen 21.11.2016)

Kilder
http://www.aftenposten.no/kultur/Spraket-vart-Postfaktuelt-610272b.html
https://en.oxforddictionaries.com/word-of-the-year/word-of-the-year-2016
http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/dannelse-i-en-postfaktuell-tid-1.816581
https://no.wikipedia.org/wiki/Postfaktuell
http://www.politifact.com/subjects/elections/

Bilde: https://unsplash.com/@paradox_zer0

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Om