Har jobbet med teknologi og skole i 15 år, blant annet i Microsoft Norge, som lærer, IKT rådgiver og skoleleder. Er nå prosjektleder i Asker kommune.

mandag 11. juni 2018

Digitale ferdigheter er essensielt for dybdelæring


Jeg mener ferdigheter er essensielt for dybdelæring. Dette gjelder ikke minst de digitale ferdighetene som har blitt en nødvendighet for å tilegne seg kompetanse innen mange fagområder. Her følger min forståelse av dybdelæring, og en tankerekke rundt hvorfor digitale ferdigheter er viktig for det praktiske arbeidet med denne typen læring og undervisning.

Kompetanse er fortsatt kunnskap+ferdigheter, men nå litt utvidet

"Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning." (Overordnet del)

Kompetansebegrepet.
(Min illustrasjon)
For å forstå dybdelæring må vi ta utgangspunkt i kompetansebegrepet. Dette blir delt inn i to hoveddeler; kunnskap og ferdigheter. Hvis vi tar en titt på kompetansemålene i K06 inneholder hvert enkelt av dem begge deler. For eksempel i samfunnsfag for 7. trinn:

Diskutere samfunnsfaglege tema med respekt for andre sitt syn, bruke relevante fagomgrep og skilje mellom meiningar og fakta.

I dette kompetansemålet ligger det kunnskapsmål som å lære relevante fagbegreper og forstå skillet mellom meninger og fakta. Samtidig finner vi ferdigheten å diskutere.

I tillegg til et bredt spekter av ferdigheter som ligger direkte i kompetansemål, ligger det fem lovpålagte ferdigheter som ingen kan velge bort. Disse fem grunnleggende ferdighetene kan alle som har vært i nærheten av en læreplan de siste 15 årene på rams. En av disse er digitale ferdigheter.

Digitale ferdigheter

Det er altså digitale ferdigheter, og ikke digital kompetanse som ligger som grunnleggende i læreplanen. Ferdighetene kategoriseres under; bruke og forstå, finne og behandle, produsere og bearbeide, kommunisere og samhandle og utøve digital dømmekraft. Dette er ferdigheter som elevene må ha for å tilegne seg kunnskap og kompetanse. Erik Westrum i Udir pleier å omtale dem som "verktøy for læring", noe jeg synes er dekkende. Du må for eksempel:
  • ha ferdigheter i å gjøre gode søk for å kunne finne fakta og lære nye begreper
    • ha ferdigheter i å lese digitale diagrammer for å forstå informasjon
    • ha ferdigheter i å bruke regneark for å tilegne deg kunnskap via analyse 
    Så digitale ferdigheter er ferdighetene du må ha, sammen med kunnskap, for å tilegne deg enkelte kompetansemål. Fra midt på 90-tallet ble digitale ferdigheter helt essensielt for å få kompetanse innenfor mange fagområder. 

    Det må for sikkerhets skyld legges til at det selvfølgelig ikke gir mening å jobbe med digitale ferdigheter isolert, uten å knytte dem til kunnskap. Eksempelvis gir det ikke mening å lære programmet Geogebra uten at det knyttes til geometri, eller å lære videoredigering uten at det knyttes til kompetansemål i for eksempel kunst og håndtverk. 

    Dybdelæring

    Dybdelæring blir ofte brukt som antonym til overflatelæring. Det blir definert som kunnskaper og ferdigheter, gjerne fra flere fagområder, bygget opp over tid. Ny overordnet del utdyper dette:

    Dybdelæring blir definert som
    kunnskaper og ferdigheter,
    gjerne fra flere fagområder, bygget opp
    over tid. (Min illustrasjon)
    "Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fag. Elevenes læringsutbytte øker når de gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag, ser sammenhengen mellom fag og når de greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og oppgaver i nye sammenhenger."

    Egil Hartberg i Høgskolen i Innlandet bruker disse kjennetegnene på dybdelæring:
    • Bruke nok tid
    • til å utvikle varig forståelse
    • av sentrale elementer
    • i sammenheng 
    • innenfor og mellom fag.
    • Øve på å anvende det en har lært
    • ulike måter
    • i kjente og ukjente situasjoner
    • av stadig økende kompleksitet
    • individuelt og i samspill med andre
    • Reflektere over egen læring. 

    De såkalte 21. århundrets ferdigheter (ofte omtalt som de 6 C-er) må nevnes. De blir ofte dratt frem i samme åndedrag som dybdelæring. Disse ferdighetene, som er bredt akseptert som viktige for fremtidens samfunnsborgere og yrkesaktive, ligger bakt inn i mange av kjennetegnene over og ikke minst som bakgrunn for arbeidet med dybdelæring. Ferdighetene er ikke det samme som dybdelæring, og du kan for eksempel fint jobbe på høyt nivå med samarbeid, uten at det nødvendigvis er dybdelæring. 21. århundrets ferdigheter er likevel viktige å forstå og ivareta i det praktiske arbeidet:  
    • Collaboration (samarbeid)
    • Creativity (kreativitet)
    • Critical Thinking (kritisk tenkning)
    • Citizenship (medborgerskap)
    • Character (dannelse)
    • Communication (kommunikasjon)

    For å legge til rette for dybdelæring mener jeg vi må endre undervisningspraksisen radikalt i forhold til tradisjonen vi har hatt til nå. Undervisningen må dreies til en metodikk og didaktikk som preges av blant annet:
    • bruk av tid på fagstoff. Sten Ludvigsen (UIO) opererer med et tidsaspekt på minimum 8 uker for normativ forståelse. 
    • læreren bruker åpne oppgaver, stiller spørsmål og gir ikke svar.
    • at elevene selv setter sammen informasjon fra forskjellige kilder og ikke får dette "levert" av læreren.
    • at læreren tilrettelegger for flere vinklinger og perspektiver på fagstoffet.
    • tverrfaglighet og tilrettelegging for forståelse mellom fagområder.
    • prosessorientert arbeid og vurdering for læring.
    • et reelt samarbeid med deltagere både i og utenfor klasserommet
    • aktiviteter som preges av problemløsing og utforskende læring 
    • et globalt perspektiv på problemstillinger og i forståelse av begreper og fagstoff
    • legger til rette for kritisk tenkning
    • elever som utdyper sin egen tenkning og resonnering rundt fagstoffet (Metakognisjon)
    • elever som kan reflektere og har kompetanse i å analysere metoder og hvordan de har jobbet, spesielt rundt 21. århundrets ferdigheter. 
    • Evaluering ved demonstrert operativ kompetanse, gjerne i en autentisk setting. Mindre evaluering av kunnskap og faktakunnskap.


     Hva er ikke dybdelæring?

    Like viktig som å spørre hva dybdelæring er, er det viktig å spørre hva det ikke er. Jeg mener disse punktene er viktig:
    • Dybdelæring er ikke det samme som prosjekt- eller temaarbeid. For eksempel kan du jobbe tverrfaglig i tema, men kun på overflaten i fagene.  
    • Du kan jobbe over tid, uten at det er dybdelæring. For eksempel kan du jobbe med automatisering av ord gjennom repeterende lesing i mange år, uten at det er dybdelæring.
    • 21. århundrets ferdigheter er ikke direkte det samme som dybdelæring.
    • Du kan faktisk ha lært noe, uten at det er dybdelæring. 
    Min påstand er at vi hele tiden må spørre, "er dette dybdelæring?"


     Digitale ferdigheter i dybdelæring

    Så kompetanse er kunnskap+ferdigheter, og digitale ferdigheter er en av de lovpålagte obligatoriske ferdighetene som må til for å nå veldig mange av kompetansemålene i læreplanen. Ny overordnet del av læreplanen legger opp til at dybdelæring skal vektlegges i arbeidet med fagene.

    Jeg mener at uansett hvordan vi tilnærmer oss dybdelæring, så er ferdigheter essensielt og viktigere enn ved overflatelæring. Dette fordi at ved overflatelæring kan elevene tilegne seg mye kunnskap ved enkle strategier, uten å ha ferdigheter. Eksempelvis kan eleven både lære og bruke formelen for vei, fart og tid, uten å ha forståelse for hvordan denne fungerer i praksis. Ved dybdelæring må elevene i større grad være aktive i sin egen læring, og i å bygge sin egen kompetanse. For å få til dette må eleven ha ferdigheter generelt, men også innenfor det digitale. Eleven må kanskje finne korrekt informasjon om gravitasjon og beregne vei, fart og tid for en satellitt som skal gå i bane rundt jorden for å levere internett til utviklingsland.

    Det gjenstår mye tenkning rundt hvordan digitale ferdigheter optimalt sett skal komme til syne i det praktiske arbeidet med dybdelæring. Jeg prøver meg likevel på noen konkretiseringer ut fra punktene om endret undervisningspraksis over:
    • Hvis en elev skal få åpne oppgaver og spørsmål i stedet for svar, må eleven ha veldig god kompetanse i søk. Dette er igjen er en vesentlig del av å finne og behandle innen digital kompetanse. 
    • Hvis eleven selv skal kunne hente og sette sammen informasjon fra forskjellige kilder med forskjellige vinklinger, må ferdighetene i organisering og systematisering av digitalt innhold være gode.
    • Den digitale verdenen består av en nesten uuttømmelig mengde kilder med forskjellig vinklinger av fagstoffet. Alt fra forskjellige skriftlige fremstillinger, til video, VR, animasjoner og simuleringer. Det må legges til rette for bruk av dette i læringsarbeidet.
    • Hvis elevene skal kunne kommunisere og samarbeide med både aktører i og utenfor klasserommet, foregår dette digitalt. Kanskje ved bruk av videosamtaler, sosiale medier eller samskriving.
    • I problemløsing av komplekse problemer bruker alle arbeidstakere i dag datakraft og analyseverktøy. Elevene kan jobbe etter samme prinsipper, men med verktøy som er tilpasset aldersnivå.
    • Det har aldri vært enklere å jobbe globalt. Å ha ferdigheter til å bruke digitale verktøy i kommunikasjon med klasser i andre land kan være et eksempel på å få et globalt perspektiv i forståelsen av begreper eller teorier.
    • Kildekritikk i digitale medier har kanskje aldri vært viktigere enn i disse fake news-tider. Det flommer over av informasjon, og alle kan publisere til alle. Å bruke dette tilfanget av informasjon til kritisk tenkning og refleksjon krever ferdigheter i både søk og kildekritikk.
    • Å bli evaluert ut fra demonstrasjon av operativ kompetanse, vil kreve digitale ferdigheter i praktiske situasjoner. Eksempler kan være å kjøre simuleringer live, eller kommunisere digitalt under en demonstrasjon.


     Evaluering - en utfordring

    Jeg mener det er to overordnede rammefaktorer som kan skape problemer for dybdelæring. Det første er fag- og timefordelingen i læreplanen som ofte konkretiseres ned til timeplaner på ukenivå, og som det deretter knyttes faglærere til. Om dette endres til måneder eller halvår, vil det i seg selv skape bedre rammer for både tverrfalighet og tidsbruk innenfor fagområder. Jeg skal la denne ligge nå. Det andre er evaluering. Vi har en langt tradisjon i å evaluere kunnskapsbiten av kompetansen, og gjerne faktakunnskap. Dette er akkurat dette barn og unge ikke trenger å kunne så mye av i fremtiden. Vi har eksempelvis ukesjekker, tester, eksamner og tentamner for å teste hvilke teorier, begreper og kunnskaper elevene har tilegnet seg. Å "levere" faktakunnskap til en elev, som han deretter "leverer" tilbake til læreren via en prøve er enkelt å gjennomføre i praksis. Å måle og evaluere både 21. århundrets ferdigheter og dybdelæring er komplekst, og vi må finne og utvikle nye metoder for dette. Jeg mener elevene i mye større grad må demonstrere sin kompetanse (ferdigheter+kunnskap), og vise hvordan kunnskapen blir oversatt til praksis på et autentisk fagområde, eller et nytt fagområde på tvers av fag. Jeg vil skrive mer om dette senere, og lar det ligge som en påstand så langt.

    Dette er min forståelse av dybdelæring og digitale ferdigheter. Kom gjerne med innspill i kommentarfeltet hvis du har gode eksempler på hvordan digitale ferdigheter ser ut i praksis i dybdelæring, eller om du har en annen forståelse av temaene jeg tar opp. 

    2 kommentarer:

    1. Veldig bra Ivar. En liten sak som jeg rir av og til :-) hva er kunnskap og hva er informasjon? Når en elev kan mye om 2.verdenskrig som dato, antal døde, ledere, land, hendelser, MEN den kan ikke si noe om hva denne krigen har betydd og betyr (hvorfor vi lærer om denne krigen i skolen i dag)- er det da kunnskap? ER det kunnskap å kunne bruke en formel uten å forstå den? Eller er dette masse løs informasjon? Når blir informasjon til kunnskap? Er det det man i dag prøver å komme til livs ved å kalle ting dybdekunnskap? Går du inn i kunnskapsbegrepet (slik du har gjort) så handler det om å forstå...så fordi vi har benyttet oss feil av kunnskapsbegrepet i en årrekke så finner man på et nytt ord? Bare en tanke. :-)

      SvarSlett
    2. Hei! Godt innspill! Mulig jeg skyter meg selv i foten med eksemplene mine over, men jeg har også forstått det sånn at det er langt fra å ha informasjon til du har jobbet det "bakover i hjernen" til kunnskap. Deretter er det ferdigheter+kunnskap som gir kompetanse. Hvis en jobber etter prinsipper for dybdelæring, bla. over tid og på tvers av fagområder, vil elevene få en mer helhetlig og varig kompetanse...eller dypere blir kanskje mer riktg da. Blir kanskje litt for forenklet?

      SvarSlett

    Om