Har jobbet med teknologi og skole i 15 år, blant annet i Microsoft Norge, som lærer, IKT rådgiver og skoleleder. Er nå prosjektleder i Asker kommune.

onsdag 22. august 2018

Digital penn kommer til skolen - debatt endret

Penn og håndskrift kontra teknologi er ikke noe nytt tema i teknologi- og skoledebatten. Med den teknologiske utviklingen de siste årene, mener jeg bildet har blitt mer nyansert slik at vi ikke kan sette disse skriveverktøyene opp mot hverandre. Det er ikke enten eller, men både og!

Samfunnet endrer seg
Tradisjonelt har penn vært det eneste personlige verktøyet hvermannsen har hatt for å skrive tekst og tegne, og viktigheten har dermed vært ganske stor. Besteforeldre-generasjonen min og slektsleddene bakover, hadde rett og slett ingen annen teknologi for å få bokstaver til å sitte fast på et papir. Så kjenner vi historien videre til skrivemaskin, og deretter en hurtig utvikling til verktøyene vi har i dag. I dag besitter de fleste flere typer personlige verktøy for å skrive tekst og tegne. I tillegg til tradisjonell penn, har vi et utvalg digitale verktøy. Dette gjør at vi må tenke annerledes og ta hensyn til alle typer verktøy også i undervisningen.

Et økende fokus på penn fra teknologileverandørene
Nye verktøy kommer til. Digitale verktøy som er allemannseie nå, har mange forskjellige løsninger for å erstatte det pennen gjorde på papiret for generasjonene før oss: fysisk tastatur, skjermtastatur, tale til tekst og noen har en digital penn-teknologi.

Ideen med digital penn er på ingen måte ny, og for eksempel Wacom har hatt løsninger for dette lenge. Windows mobiler var også ute med penn tidlig på 2000-tallet. Likevel vil jeg påstå vi ser et økende fokus på penn-teknologi fra store leverandører som Samsung med sin Note-serie, Chromebooks fra Acer, Pixelbook fra Google, Apple iPad pro, Microsoft Surface for å nevne noen. I tillegg en rekke produkter som som har klasserommet som mål, med Smart-tavler og Prometian i spissen.

Det hører også med til historien at det lenge har vært forsøkt å lage hybrider i form av papirbaserte notatblokker som digitaliserer håndskriften. Eksempler er Sony sin løsning og Rocket book. Disse har dog aldri blitt noen stor hit verken i forbrukermarkedet, bedriftsmarkedet eller for utdanning.

Forskjellige verktøy dekker forskjellige behov
Denne bloggposten ble startet som et talenotat i Keep, så skrev jeg ned punkter og ideer via skjermtastatur på mobilen og til slutt skrev jeg dette ferdig på et fysisk tastatur. Skal jeg sjekke været eller slå på lyset i stua, kan jeg godt gjøre dette med tale til tekst på klokka eller med Google Home. Skulle jeg skrive notater i en forelesningssal ville nok tale til tekst virke litt forstyrrende på andre. Her ville jeg kanskje heller valgt en digital penn for å lage tankekart, skisser, skrevet tekst og det som skal til for å huske og repetere i etterkant. Forskjellige verktøy dekker forskjellige behov!

Jeg mener å observere at barn og unge er flinkere enn oss voksne til å naturlig variere mellom bruk av de forskjellige input-mulighetene de har tilgjengelig. Er det mulig å bruke stemmen i stedet for tastatur når de skal gjøre et søk, så gjør de det. Skal de skrive en kort melding eller tekst, brukes gjerne skjermtastatur. Ved produksjon av lange tekster bruker de fysisk tastatur som er det mest hensiktsmessige. Samtidig som digitale verktøy blir brukt, er ikke de tradisjonelle mindre verdt. Jeg tror mange barn liker å tegne for hånd, male, skisse og de andre tradisjonelle kreative aktivitetene vi kjenner. Min erfaring er at mange barn finner en annen ro og tenker annerledes med denne analoge aktiviteten, og velger dette selv om de kunne valgt å male i en app på et nettbrett. Dekker forskjellige verktøy også forskjellige mentale behov?

Vil håndskriften overleve?
Vil håndskriften dø med med nye verktøy og behov for å skrive mer effektivt, eller vil digital penn gjøre den like viktig som før? For håndskrift i form av sirlig, kunstnerisk, personlig og effektiv "løkkeskrift", tror jeg ikke den digitale versjonen av penn vil erstatte tradisjonell penn eller blyant uansett hvor god teknologien blir. Ikke fordi den teknologisk sett er dårligere, men rett og slett fordi det er mer effektivt å bruke tastatur eller tale til tekst når du har teknologien for hånden! Det er ikke behov for håndskriften på samme måte som for 25-30 år siden. For å eksempelvis å øve på bokstaver og håndskrift, skisse, regne, illustrere, tegne, lage modeller og former som ikke direkte er tekstskapning, tror jeg digital penn vil få en betydelig plass og bli enda viktigere enn det vi ser i dag!

Samtidig er det ikke enten eller, men både og! Vi må også ha en funksjonell håndskrift for situasjonene der vi ikke har teknologi for hånden, men begrepet funksjonell håndskrift må defineres på nytt ut fra behovet vi har i dag. Ikke minst vil vi ha behov for håndskriften når både analog og digital penn er det mest hensiktsmessig å bruke. Håndskrift er effektivt når du likevel har en penn i hånden for å skisse eller lage illustrasjoner, eller skal skrive en kjapp beskjed på en lapp. Enkelte bruker eksemplet med krisesituasjoner uten strøm som begrunnelse for at alle må ha en funksjonell håndskrift.

Det som er sikkert er at vi ikke kan fortsette å forberede elevene for en verden med sirlig løkkeskrift. En slik verden finnes ikke lenger. Jeg mener at alle må ha en funksjonell håndskift, eller basishåndskift om du vil, men det er mulig dette tar for mye fokus og uhensiktsmessig mye tid i barneskolen ut fra behovet barn og unge har i samfunns- og yrkesliv.

Om blyant og kulepenn i det hele tatt kommer til å overleve i fremtiden, har historien vist oss at det er dumt å spekulere i. Mange spådde også det fysiske tastaturet sin død ved iPad sitt inntog for 10 år siden. De som gikk på ungdomsskolen den gang, sitter på en arbeidsplass og jobber på fysisk tastatur så svetten siler akkurat nå.

Fordelene med bruk av digital penn i undervisningen
Verdensbildet som har endret seg fra å ha kun gammeldags penn, til å ha et bredt utvalg av verktøy tilgjengelig for å skrive, må skolen tilpasse seg selv og undervisningen sin til! Kanskje ikke så overraskende, men verktøyet jeg mener søkelyset bør settes på i skolen, er digital penn. Jeg mener denne både vil kunne ivareta metodikken vi tradisjonelt vet fungerer, samtidig som vi får nye muligheter via det digitale.

Jeg uttalte meg veldig kort i en artikkel om om håndskrift kontra teknologi i Budstikka ("Kidsa skal ikke skrive skjønnskrift som Bodil og Anna Bjørg", Budstikka 18.08.18). I denne artikkelen sier professor i nevropsykologi ved NTNU, Audrey van der Meer, at "Når vi utfordrer hjernen på det den er flink til, nemlig å kontrollere bevegelser ved hjelp av sansene våre, bruker vi større områder i hjernen. Hjernen kommer i en tilstand som gjør det lettere for oss å lære og huske." Vi har etter hvert mange studier som påpeker lignende funn. Jeg mener det er viktig å utnytte potensialet der vi vet at finmotorikk sammen med penn styrker læring. Om det er noen forskjell i bruk av penn på skjerm kontra på analogt papir eller tavle har jeg ikke sett noen forskning på, men jeg kan ikke helt forstå at det vil være store forskjeller så lenge det er de samme finmotoriske bevegelsene og de samme sansene som brukes.

Når vi digitaliserer samtidig som vi beholder de positive effektene fra det tradisjonelle, her digital penn og effektene ved motorisk aktivitet, åpner det seg muligheter for et økt læringsutbytte ved bruk av teknologi. I tillegg til effektene rundt å huske og å lære som blant annet Meer beskriver, ligger alle de tekniske fordelene med eksempelvis ubegrenset tilgang og størrelser på ark, farger og verktøy for tegning og kreativitet. Ikke minst ligger mulighetene for deling og samskriving som vil gi ytterligere muligheter for metodikk og læringsutbytte.

Det er naturlig nok mye snakk om den første skriveopplæringen i forbindelse med debatten om håndskrift kontra teknologi. Vi vet at alle lærer på forskjellige måter og har forskjellige læringsstiler. Ved bokstavsinnlæring og skriveopplæring vil dette bety at noen barn bør leke bokstavene på gulvet, andre bør fargelegge dem på et stort ark, noen bør dramatisere dem, mens andre kan lære ord og bokstaver lettere ved bruk av teknologi. Her vil den digitale pennen kunne gå rett inn i flere av metodene og ha en viktig plass. Du kan øve å på skrive bokstaver på skjerm og generelt ha et bredere utvalg av metodikk med forskjellige oppgaver og støttesystemer rundt skrivingen. Som sagt mener jeg at vi fortsatt må ha en funksjonell håndskrift.

I prosjektet i askerskolen kjøper vi nå inn bare enheter med digital penn, og alle 1.- 4. og 8.-trinnselever får dette. Det blir utrolig spennende å se hvordan vi klarer å utnytte potensialet som ligger i verktøyet i praksis! Vi har i alle fall mange dyktige lærere med god kompetanse som setter inn støtet for å utnytte dette til det fulle!

Oppsummert tror jeg ikke det tradisjonelle trenger å bli ryddet bort selv om ny teknologi kommer til. Vi trenger en funksjonell håndskrift, men det må defineres på nytt hva dette er. Samtidig må vi bruke de varierte mulighetene de nye skriveverktøyene gir oss, - for barn og unge er dette naturlig. Forskning forteller oss at biokjemien trenger den finmotoriske aktiviteten for å huske og lære bedre. Analogt papir og penn må derfor utnyttes for fullt inntil teknologien med digital penn er på plass! Når teknologien er på plass, har vi mulighetene for å ivareta fordelene vi har med penn og håndskrift også når vi lærer og underviser digitalt, samtidig som det i tillegg ligger muligheter for forsterket og økt læring. Og den digitale pennen kommer, det er bare snakk om tid!

Enig?


Artikkelfoto: Georgie Cobbs

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Om